Jul <3

Ja nå nærmer julen seg med raske skritt dere.
Selv om ikke dette har så mye med faget å gjøre, ville jeg bare ha en liten avsluttning siden jeg nå er ferdig med bloggen for denne gang.

God jul og godt nytt år alle sammen!

Hilsen Caroline

Oppgave 5 - "Teksttolkning: Se på diktet ”Hentet” nedenfor (også på s 32 i Tro og Tanke). Bruk veiviseren i foran i permen og tolk teksten."

Hentet

Barn
har en egen måte
å bruke språket på.
I barnehagen der

Sønnen min går,
blir de for eksempel "henta".

Sunniva, du er henta! roper
de, når for eksempel Sunniva

blir hentet, og Sunniva
slipper det hun har i hendene

løper hvinende
nedover skråningen

rett
i armene på den

som står ved porten
og er kommet for å hente.

Når også jeg en gang
får øye på

at noen står i porten
og skal hente meg,

da håper jeg
at det vil skje

nøyaktig slik.

(Johann Grip: Enkle dikt, 2003)

Diktet ”Hentet” av Johan Grip, er hentet fra samlingen Enkle dikt fra 2003. Johan Grip er en norsk forfatter, noe som vil si at diktet er av norsk opprinnelse. Dette kan vi også se ut ifra diktet; av hvordan det er formulert og skrevet på. Det er litt vanskelig å plassere dette diktet under en bestemt religion eller en religiøs retning, fordi at den ikke har noen spesielle religiøse trekk eller kjennetegn. Jeg vil si at handlingen i diktet er hentet ut ifra en helt vanlig hendelse i den norske samfunnet. At et barn blir hentet i barnehagen er helt konkret og noe som skjer hver dag. Så dette er et dikt som de fleste småbarnsforeldre kjenner seg igjen i vil jeg tro.

Dette diktet er delt opp i to med enkle vers. Vi tar først for oss en konkret hverdagslig handling, der Sunniva blir hentet av foreldrene sine. Deretter skifter diktet litt mening i de syv siste linjene, hvor forfatteren selv forteller ut ifra utgangspunktet til Sunniva, at han også vil bli hentet. Mens den første hendelsen er konkret, er den siste handlingen veldig dødt på en måte. Det virker som om forfatteren selv vil slutte med alt han gjør og slippe det han holder, og bare føle friheten av det å bli hentet. Det at vi alle har en som venter på oss og føler at vi duger til noe, må være meningen med diktet. Sunniva i dette tilfellet er et barn som er fylt med kjærlighet, og har foreldre som passer på og henter henne hver dag. Forfatteren vil nok føle det på samme måte tror jeg. Han ønsker å føle kjærligheten av noen som vil hente han. Det er nettopp frihet og kjærlighet Sunniva symboliserer. Hun er et bilde på noe som er godt. Et barn som ikke trenger å bekymre seg over verdens problemer og vanskeligheter. Hennes hverdag består bare av å leke i barnehagen, og dermed bli hentet av noen som er glad i henne. Og det er nok det forfatteren selv ønsker også. Han vil slutte å urolige seg for ting som kan hende og heller leve i friheten og ”leke” og bli hentet av en som er glad i han. Er det ikke det vi alle ønsker?

Samtidig er det også mange barn i verden som ikke har den tryggheten av at noen venter og henter dem etter barnehagen. Tiden vi lever i nå, er meget hektisk. De fleste foreldre jobber overtid og har knapt til og bry seg om barna sine. For mange foreldre er rikdom det som står sentralt i hodet på dem. Man ønsker mer penger til å kjøpe ting, istedenfor å tenke på barna sine. Jeg tror nok ikke at det norske samfunnet er såpass enkelt som det som blir beskrevet i dette diktet av Johan Grip. Hvor mange barn er det ikke som må vente på å bli hentet? Eller blir glemt? Det er en del av dem også, noe som er veldig trist.

Budskapet i dette diktet, er at noen barn har gleden av å bli hentet fra barnehagen, mens andre ikke har det så godt. Et barn skal kunne føle seg trygg og vite at det alltid er en foreldre som henter han/henne etter barnehagen. Det norske samfunnet utvikler seg mer og mer i en hektisk retning, hvor kjærlighet ofte glemmes. De fleste har knapt nok tid til seg selv. Dette diktet er ikke så gammelt, i og med at det er hentet fra 2003 og vi nå lever i 2008. Tenk bare på hvordan samfunnet har forandret seg og at vi glemmer å ta vare på hverandre. Pass på dine nærmeste!

Oppgave 4 - "Etikk: Beskriv en etisk valgsituasjon som du synes er vanskelig. Trekk inn ulike typer etiske argumenter."

Ta utgangspunkt i pliktetiske, konsekvensetiske og holdningsetiske argumenter og drøft kort hvilke argumenter som veier tyngst i din tenkte situasjon.

Når jeg tenker på etikk, spør jeg meg selv: hvordan kan jeg handle til det beste for alle andre? Altså et menneskesyn om det å gjøre det rette. Så en etisk valgsituasjon for meg, ville vært å kommet opp i et dilemma, der jeg hadde et valg og skulle prøve å gjøre det rette. Da hadde jeg vært i en situasjon hvor jeg måtte ha reflektert over hva som er riktig og galt, og derfra brukt god moral til å faktisk gjøre det rette. Hvordan jeg har blitt oppdratt som person, hjelper meg til å ta de riktige valgene. Med de verdier, ansvar, frihet, moral og samvittighet som jeg har, kan jeg bruke til å handle rett. Det å vise omsorg og ta vare på andre som trenger støtte og hjelp, er veldig viktig mener jeg.

Personlig har jeg lyst til å bli barnevernspedagog, altså hjelpe barn som sliter både psykisk og fysisk i samfunnet. Jeg vil at de ”pasientene” som jeg har, skal kunne stole på meg og føle at de kan åpne seg og være trygge. Siden jeg ser for meg dette som et fremtidig yrke, har jeg også lagd meg noen tanker om hvilke situasjoner jeg kan komme opp i. Når det gjelder en etisk valgsituasjon, tenker jeg at jeg har kommet opp i en situasjon der jeg må ta hensyn til flere personer og ønsker. La oss nå ta et eksempel:

"Jeg har lenge kjent en jente som heter Linda. Foreldrene hennes er av den typen som er veldig beskyttende og blir veldig fort urolig hvis de føler noe er galt. Personlig har jeg alltid hatt et godt forhold til foreldrene og de vil ingenting annet enn hva som er best for datteren. Linda har jeg alltid sett på som ei ansvarsfull liten pike som lever livet fult ut. Da Linda ble fjorten år gammel, fikk hun en kjæreste. Han het Kristian og var seksten år. Jeg kjente Kristian litt fra før, og viste at han hadde vært utsatt for voldtekt da han var ni år gammel av faren hans, som i dag sitter i fengsel. Kristian har siden han var ti år gammel, vært en av mine pasienter. Unger som blir utsatt for voldtekt takler det på forskjellige måter, og Kristian var en av den som stengte seg bokstaveligtalt og ville ikke snakke med noen. Moren hans, viste at faren gjorde som han gjorde, men torde aldri å si noe fordi hun var redd for hva mannen ville gjøre. Kristian var som moren, redd for faren og ønsket ikke fortelle noen hva han ble utsatt for. Heldigvis var det mormoren til Kristian i dette tilfellet som fikk stoppet voldtekten, fordi hun lenge hadde følt at det var noe som var galt. På grunn av mitt forhold til Kristian, viste jeg at Kristian var svært ustødig. Faren ønsket at Kristian skulle føle skylden, noe som også funket.

Da Kristian var seksten år gammel, traff han Linda, jenta som jeg snakket om. Kristian hadde gått i terapi og hos psykolog i seks år og hadde på mange måter forbedret seg. Jeg snakket mye med kjæresteparet Linda og Kristian, og hver gang virket det som om alt var på sin rette plass. Da Linda ble femten år gammel, fikk hun vite at hun var gravid med Kristians barn. Det var ikke snakk om noe voldtekt i den forstand, men Linda på sin side var fryktelig redd for hva som ville hende. Hun torde ikke snakke med foreldrene sine, fordi hun var redd for hva de ville tro om henne. Siden Kristian var over den seksuelle lavalderen, og Linda ikke, kunne han bli straffet. Linda ønsket ikke dette og elsket Kristian mer enn noe annet.

Siden jeg hadde taushetsplikt overfor mine pasienter, kunne jeg ikke fortelle noen om hva som hadde hendt. Foreldrene til Linda begynte å kontakte meg fordi de var urolige ovenfor datteren. Skulle jeg da ha fortalt dem om situasjonen og hva som var i veien med datteren? Ville det i dette tilfellet ha vært riktig å fortelle foreldrene sannheten? De ville jo ingenting vondt og ville bare hjelpe og støtte. Linda på sin side ønsket ikke at noen skulle få vite det og ønsket å ta abort. Samtidig ante jeg at hvis jeg fortalte noen om det jeg viste, ville folk tro at Kristian hadde gjort overgrep på Linda, siden han i tidligere alder ble utsatt for slikt selv. Hva ville det riktige vært å gjøre? Jeg ville fått dårlig samvittighet overfor foreldrene om jeg ikke hadde sagt noe. Siden etikk er læren om moral, altså hva som er rett og galt, er det vanskelig å si hva som er rett å gjøre i en slik situasjon. Pliktetikk, konsekvensetikk og holdningsetikk hører inn. Hva er rett og galt? Er det riktig å ikke ta hensyn til samfunnets normer og regler? Hva ville konsekvensene av handlingene mine blitt? Positive eller negative? Hvilke argumenter ville konklusjonen vært basert på? Skulle foreldrenes - eller pasientenes ønsker kommet først? Hva ville hendt med meg? Hva har jeg ansvar og frihet til å gjøre?

Så hvordan ville jeg opptrett i denne situasjonen? Motivet mitt ville først og fremst vært pasientene mine og hensikten var å få gjort deres hverdag til det bedre. Jeg ville kjempet for at Linda ville fått hjelp med hensyn til abort og gjort det jeg kunne i min makt for at Kristian ikke ville blitt straffet for det han hadde gjort. Om foreldrene hadde respektert mitt valg eller ikke, kunne jeg ikke brydd meg noe om."

Oppgave 3 -"Bildetolkning. Bruk veiviseren på bakerste perm i boken din og analyser bildet som er limt inn her. Artisten og tid på maleriet er ukjent"

Først og fremst vil jeg bare si at det er noe som ikke riktig stemmer med dette bildet. Hvorfor i alle dager holder Jesus et gevær i hånden sin? Nå kan det jo tenkes til at det ikke er Jesus som er avbildet, men i mine tanker er det nettopp han som sitter der så fredelig og stille. Siden det er snakk om Jesus, er kristendommen den religiøse retningen som slår meg.
Men det som jeg uroer meg, er at det verken står hvem eller hvor bildet er malt. Siden jeg dermed ikke har noe fasitsvar på det, står jeg meget fritt til å tolke dette bildet.

Jeg har nå valgt at det er Jesus som er avbildet. Han har på seg en hvit og brun kappe og holder et gevær i den venstre hånden sin. Jeg startet med å si at jeg ikke riktig kan begripe dette bildet. Jeg snakker sikkert ikke bare for meg selv når jeg sier at Jesus ikke er en person som normalt ville holdt et våpen i hånden, så hvorfor gjør han det? Denne historiske personen er en vi alle kjenner til. Vi knytter han gjerne til julaften, siden han da ble født i en krybbe. Påsken er også en høytid vi forbinder ham med. Han ble hengt på korset og stod opp igjen tre dager senere. Og bare det sier meg noe om hvor merkelig og spesiell han faktisk var. Normalt sett ville ikke dette vært mulig, tenker nå jeg. Men det er nå slik. Selv om jeg ikke vet meningen med hvorfor bildet ble laget, viser det nok til Jesus og hvordan han var som person.
Personlig tenker jeg at Jesus var en person som var snill, vennlig og fredlig. En person som ønsker fred, vil vel ikke bruke våpen? Det er dette som fascinerer meg med dette bildet. Jeg får assosiasjoner av at jeg har en mann som ikke ønsker å ta imot noe ondskap fra noen.

Bildet er nokså rent og uten spesielle detaljer. Det er kun en person på bildet som er Jesus. Måten Jesus er plasser og står, sier noe om at det er nettopp han bildet er rettet mot. Jeg ser glimt av noen trær, vann og en sol i bakgrunn. Det at han faktisk holder et gevær i hånden, er definitivt et symbol. For meg viser det til at en skal kjempe for hva som er rett og galt. Selvfølgelig skal man bruke sunn fornuft og god forstand først, men hvis ikke dette er nok for å bekjempe ondskap, er det våpen som neste skal tas i bruk. Uansett vil jeg nok tro at hjernen til menneskene er det første som skal nyttes mot vold. For meg var Jesus en person som viste godhet og hjalp til. Så det er en stor kontrast i og med at Jesus viste godhet og våpen er et tegn på ondskap. Geværet symboliserer at verden har forandret seg til det dårligere. Sola som skinner bak Jesus, viser til at det enten er tidlig på morgenen eller sent på kvelden. For meg symboliserer sola godhet og varme, noe som viser tilbake til hvordan Jesus var som person. Jeg tror nok at Jesus ikke var en person som var ute etter trøbbel og unngikk det hvis det var mulig.
Fargene som er brukt er nokså varme, noe som igjen viser til at Jesus var et godt menneske. Samtidig får jeg også følelse av hat og angst på grunn av geværet han holder.

Siden jeg ikke aner tittelen på bildet, er det vanskelig å vite forståelsen av det. Allikevel mener jeg at bildet viser til forandringer som har skjedd i verden de siste årene. Det er mer vold og kriminalitet, noe som gjenspeiler seg at de fleste ønsker å ha et våpen liggende i hjemmet slik at de kan beskytte seg om farer turer. ”En armert mann viser mer styrke enn en uarmert mann” – er det ikke det man sier? En armert mann, i dette tilfellet Jesus, kan nemlig kjempe for sine rettigheter. Det med at Jesus holder et gevær, viser meg også at tidene har forandret seg når det gjelder fornyelse av ting. Før var det vanlig med sverd som våpen, mens nå er gevær det som folk tar i bruk. Selv om våpen er et tegn på vold, viser det også tegn på styrke i bildet. Det betyr ikke nødvendigvis at Jesus har svakheter, selv om han bærer et våpen. Geværet er til for at han skal kunne beskytte oss mot de grusomhetene i verden og mot dem som gjør oss skade. Jeg vil tro at for de kristne, er det vanskelig å forstå at mennesker av samme kjøtt og blod, kan inneholde så mye negative egenskaper, siden Gud har gitt oss alle godhet. De ønsker nok bare å se det gode i folk og hevder at ingen er født med noe ondt.

Oppgave 2 - "Hva ved hinduismen gjorde størst inntrykk? Begrunn svaret."

Hinduismen er en religion som, på lik linje med andre religioner, har et særpreg med egenskaper som gjenkjenner den. Det som fasinerer meg med hensyn til denne religionen, er dens syn på mennesket; i dette tilfellet gjenfødelse og hvordan mennesket er skapt.

Som hinduismen hevder, ligner synet på mennesket mange måter synet på verden. Slik som mennesket blir født mange ganger, blir verden også skapt mange ganger. Et annet likhetstrekk er Brahman, som er den guddommelige verdenssjelen. Mennesket har også en uforanderlig sjel, atman, som på lik linje med Brahman er evig, upersonlig og uforanderlig. Både kroppen, følelser og sanser til mennesket er forgjengelig. Det forgjengelige har ikke en virkelig eksistens, bare en illusjon. Dette synet kommer til uttrykk gjennom denne bønnen:

"Fra uvirkelighet, led meg til virkelighet"
"Fra mørke, led meg til lys"
"Fra død, led meg til udødelighet"

Gjennom hinduismen har jeg lært at mennesket blir skapt av kroppen til et urvesen og slik ser religionen for seg samfunnsdelingen:

– Religiøst makt: Prestene ble skapt av hodet.
– Politisk makt: Herskerne og krigerne ble skapt av armene
– Økonomisk makt: Bøndene, håndverkerne og kjøpemennene ble skapt av hoftene og tjenerne av føttene.

Selv om de er plassert i ulik grad i samfunnet, er de samtidig fra felles opprinnelse med ulike funksjoner.

Når et menneske dør, kan det bli gjenfødt noe som vil si at sjelen går inn i en ny kropp. Dette kan være kroppen til et menneske, et dyr eller et insekt og betraktes som en bolig for den guddommelige sjelen. Menneskesjelen, altså atman, hører sammen med verdenssjelen som er Brahman. Når atman ikke lengre trengs å gjenfødes og kan forenes med Brahman, oppnår en frelse. Brahman symboliseres ofte av den hellige lyden OM. Denne lyden bruker også hinduer i meditasjon, som søker å erkjenne sin egentlige natur.

Det er et interessant syn hinduer har på mennesket og verden. Selv om jeg ikke er enig med at mennesket og verden blir skapt nytt på nytt, er jeg samtidig åpen for deres tanker. Det med at sjelen er uforanderlig og evig, kan jeg rette meg mer til. Et menneskets sjel er kommet til på en bestemt måte og uansett hvor mye et menneske ønsker å forandre seg, vil en alltids være slik den er. På den andre siden føler jeg at hinduer ser ned på visse personer i samfunnet. Slik som jeg har oppfattet det, ser de på prestene som mer verdige enn tjenere. Jeg synes at mennesker er like mye verdt, uansett hvilken bakgrunn, yrke eller valg det tar i livet.

Siden jeg personlig ikke har noen tro på at det finnes liv etter døden, følte jeg at dette synet gjorde mest inntrykk på meg. Det med at sjelen til et menneske kan gå inn i en ny kropp, virker så fraværende. Hvem i tilfellet er det som bestemmer hvem kropp som skal få min sjel når jeg dør? Det er ingen som har et fasitsvar på om vi mennesker blir gjenfødt, så innerst inne i meg har jeg vel en tro på at det samtidig kan være mulig.

Ordet OM-et symbol i hinduismen

Oppgave 1 - "Sammenlign synet på kjønn og kjønnsroller hos tre av filosofene i kapittel 16”

Platon og hans elev Aristoteles

Platon
Platon mente at mennesket var bygd opp av sjelen og legemet, hvor sjelen er udødelig og legemet er forgjengelig. Han var opptatt av rettferdighet i samfunnet hvor alle lever i harmoni med hverandre. Når det gjelder hans syn på kjønnsrollene, mente han at kvinner og menn skulle være likestilte. Dette skapte stor strid, siden det var vanlig at mannen var den ledende. Platon så for oppbyggingen av mennesket ved at det hadde hode, bryst og underkropp. Hodet hadde fornuften eller tenkningen, brystet hadde viljen eller styrken og underkroppen hadde måteholdet eller begjæret. Siden Platon ikke så på kroppen som noe viktig, så han heller ingen grunn til å sette kvinner og menn opp mot hverandre.

Aristoteles
Aristoteles rangerte verdien av mennesket ut fra hvilken funksjon mennesket fyller – også ut ifra hans syn på menn og kvinner. Han hevdet at kvinner var mindre verdt enn menn, og slaver mindre verdt enn frie borgere. Kvinner var objekter som manglet enkelte evner og ikke var fullt utviklet, noe som resulterte i at de ikke kunne oppfylle de funksjonene menn kunne. Om ikke dette var nok av hans negative syn på kvinner, mente Aristoteles også at kvinner heller ikke hadde innsikt til å kunne delta i det politiske liv. Når det gjaldt familien, var det mannen som bestemte – både over husfruen og barna.

Immanuel Kant

Immanuel Kant
Immanuels Kant syn på kjønn og kjønnsroller i samfunnet var delt i to retninger. Den ene var et resultat av Kants pliktetikk, som var navnet etter hans etikk. Immanuel la stor vekt på at vi alle skulle følge plikten vår. Plikten lå i vår fornuft og at de etiske normene kommer innenfra. Derfor så han også menneskene som likestilte i samfunnet, uansett kjønn. Ut ifra hans handlingsregel ”det kategoriske imperativ”, hevdet han at vi alle er like uten unntak. Den andre retningen var rettet mot kvinner og deres svakheter. Immanuel Kant mente at en kvinne automatisk blir mannens tjener når de gifter seg. Han likte heller ikke tanken på kvinner som aktive borgere i samfunnet.

Carolines livsbudsjett:

Et brev til meg selv:

Nok en dag har gått i livet mitt. Noen ganger undres jeg over hvor dagene blir av. Som attenåring er det mye forandringer. Jeg kan ta sertifikat for bil, noe som ikke har latt seg gjøre enda. Attpåtil kan jeg stemme. Personlig er ikke veldig opptatt av politikk, men hvis jeg først har bestemt meg for å bruke stemmeretten min, må jeg sette meg inn i hva hvert enkelt parti mener og står for. Å stemme på hvilket som helst parti, lar seg bare ikke gjøre mener jeg. Fortsatt ser jeg på meg selv som en nokså ordentlig og ryddig jente, noe som ikke har forandret seg på de atten årene jeg har levd. Jeg har alltid likt å arbeide mest for meg selv og ha orden på tingene mine. Men samtidlig liker jeg det sosiale med å ha andre rundt meg.

Jeg bor fortsatt sammen med mammaen, pappaen og søsteren min, noe som jeg ønsker å fortsette med etter jeg har avsluttet videregående skole. Jeg vet at for mange er det viktigste å komme seg vekk fra det vanlige, å oppleve noe nytt! Det er ikke det at jeg ikke vil utforske verden, men personlig føler jeg at jeg ikke er klar for å starte på det kapittelet i livet mitt enda. Som mange andre, har også jeg en drøm om hva jeg vil bli når jeg blir stor. Kanskje ikke den samme drømmen som da jeg var 9 år gammel og ville bli delfinpasser. Det yrket tas ikke i vurdering lengre. Men å velge et yrke som attenåring som skal vare hele livet, er nokså underlig syns nå jeg. Hva jeg brenner for i livet, er å hjelpe andre som har det vondt. I dagens samfunn foregår det alt fra vold og diskriminering, til ensomhet og mishandling. Det er så mange mennesker som blir utsatt for dramatiske hendeleser og sliter med seg selv, både psykisk og fysisk. Personlig føler jeg meg mest tilknyttet barn og vil gjerne hjelp de som blir utsatt for samfunnets grusomheter. Når det gjelder fremtidig yrke, ønsker jeg å utdanne meg som barnevernspedagog. Deres oppgave er å forbedre levevilkårene for barn og unge, og spesielt de som sliter både psykisk og sosialt sett. Jeg vet at jeg vil komme utfor mye elendigheter og alvorlige situasjoner, men dette stopper ikke meg og mine fremtidige planer.

Personlig er jeg veldig takknemlig for oppdragelsen foreldrene mine har gitt meg. Når jeg hører om barn som blir utsatt for vold i hjemmet, er jeg veldig glad for at slikt ikke har hendt med meg. Alle barn har rett til kjærlighet og en trygghet. En skal kunne tenke tilbake på barndommen som noe godt - og ikke en vond periode i livet. Som mange andre familier, har min også vært preget av mye sykdom og alvorlige operasjoner. Når jeg tenker på foreldrene og besteforeldrene mine, har de alle sammen vært gjennom en eller flere operasjoner – noen mer bekymringsfulle enn andre. Pappaen min for eksempel, ble født med en hjertefeil og har vært gjennom tre hjerteoperasjoner. Den dag i dag er han en aktiv person og lever med en hjerteklaff som tikker konstant. Til tross for mange vellykkede operasjoner i familien, døde farmoren min av kreft da jeg var syv år gammel. På grunn av slike hendelser gjennom livet, er jeg ekstremt takknemlig for familiemedlemmene jeg har igjen og elsker de over alt på denne jord.

”Hvis man legger planer for livet, kan man bli skuffet – legger man ikke planer, blir man ikke skuffet hvis de ikke gjennomføres”, er en setning jeg har hørt andre har sagt. Allikevel er det viktig å vite hva en vil med livet og sette pris på det en har. Jeg er en av dem som tror at vi lever bare en gang, og at det ikke finnes noe liv etter døden.
Det er så mange familier som har det mye verre enn meg, og jeg vet at livet fort kan endres – både på godt og vondt. Det viktigste for meg, er å ha familie og venner som støtter meg og viser at de bryr seg. Til gjengjeld skal også jeg være der for dem. Hvis vi alle holder sammen og viser kjærlighet, kan vi føle oss trygge og leve et godt liv, mener jeg. Samtidig vet jeg at det skal mer til enn familie og venner, for at vi skal være lykkelige i livet. Andre ting som tas i betraktning er jobb, giftemål, barn, hus osv. Vi mennesker er nokså kravstore og glemmer fort hvor godt vi faktisk har det.

Selv føler jeg at jeg har begynt å sette mer pris på hva jeg har. Det at jeg er et friskt menneske, er noe som ikke er en selvfølge i livet. Jeg liker å være i aktivitet og trener til daglig på et treningsstudio, noe jeg har tenkt til å fortsette med fremover. Å leve hver dag i håpet om at noe nytt og spennende vil hende med meg, er ikke noe poeng. Jeg skal nyte livet og følge de drømmene jeg har. Jeg skal finne min vei i livet og utforske den på min måte. Overraskelser og utfordringer vil komme uansett, både positivit og negativit.


Caroline - høsten 2008